Regnet høljer ned på Værnes; et sikkert sommertegn i Trøndelag, og vi skal ta fatt på siste etappe av vårsesongen. Turen går til Tromsø og motstander er Fløya. Bakerst i en farkost som nesten kan kategoriseres i gruppen papirfly sitter 16 byåsinger, samt en gjeng fra Trondheims-Ørn vi tenkte å slippe ut en plass over Bodø by.
Etter noen uker med litt mindre oppdrift enn i åpningen av sesongen gjelder det nå å mobilisere en siste gang før noen vel fortjente ferieuker. Det er mye som ligger i potten i dag; skal vi plassere oss på 2.plass eller 5.plass etter halvspilt sesong? Vi kontrollerer ikke det helt på egen hånd, men det bør gi oss både motivasjon, vilje og energi til å kline til når kampen blåses i gang klokka 13:00. Det vitner også om en jevn serie, og ikke minst om hvilke muligheter som ligger foran oss.
Vi forventer selvsagt en tøff kamp i nord, mot et lag på desperat poengjakt. Vi må forsvare oss godt, og vi må være offensive og tørre å legge trykk på de grønne fra Ishavsbyen. Det vet vi at vi er fullt kapable til.
Vi skal prøve å oppdatere på Twitter underveis, og så satser vi på at papirflyet på hjemveien er lastet med to blide trønderlag og 6 poeng.
Det er ikke bra å være kjapp Da må du gå tilbake og ta om der det glapp, Tør du ikke ta det fritt Blir livet bare sort og litt hvitt Fotball er følelser, og følelser kommer gjerne i sort-hvitt. Vi som lever i denne gruppa opplever det de fleste fotballag nok opplever ukentlig - selvfølelsen gjenspeiler forrige serierundes resultater. Tilbakemeldingene fra omverdenen understreker og forsterker dette; vi er fantastisk gode, vi er for tafatte, vi er opprykkskandidater, vi er i en bølgedal. Etter tap mot Åsane og Grei griper Trond Viggo mikrofonen og pøser på med Slapp reggea, og det er fristende å stemme i refrenget; Orker ikke, gidder ikke passer mæ'kke, raker ræ'kke vikke, hakke, måkke, skakke, fåkke, bøkke, takke, tøkke Det er selvpålagt forbud mot unnskyldninger. Å tape fotballkamper skal ikke utløse stirrekonkurranse versus motløsheten, det skal vekke villdyret som med såret stolthet raser av revansjelyst. Vi viste oss fra en mye bedre side mot Stabæk i midtuka, og det er det vi må bygge videre når Bossekop kommer på besøk søndag. Vi skal reise oss, og vet at suksessfaktorene er de samme som alltid; ærlig og knallhardt arbeid. Det holder ikke med Slapp reggea, heldigvis er neste spor på Trond Viggo-CDen min Tramp på en smurf. Kjør!
Porteføljen med mer eller mindre intetsigende blogginnlegg fra coach Strømsvik holdt på å få seg et alvorlig skudd for baugen denne gang. Ved touchdown Gardermoen var det ennå ikke lirket frem noen velvalgte gloser, men så viser det seg at det faktisk er mulig å blogge fra mobilen. Synes John Arne Riise skal begynne å se seg litt over skuldra nå, for Blogville, US&A er i ferd med å få seg en ny sheriff....
Neste steg nå i min korttenkte langsiktige plan er å begynne med produktplassering. Etter hvert skal trenergjerningen bare være en bi-geskjeft, noe å falle tilbake på dersom jeg får skrivesperre. Nå har jeg i utgangspunktet ikke sjekka kontrakten min med president Selbo i BKF, men sånn rent prinsipielt er det ikke den ting jeg ikke er villig til å snakke varmt om i jakten på kjendisstatus og en mulighet til å få en "hjemme hos"-reportasje med Dorthe Skappel. If you can't beat them: join'em!
Så over til sport: vi tapte mot Åsane. Det hadde vi ikke trengt å gjøre, om en ser det i retroperspektiv. Det var mange frustrasjoner og forklaringer etter den kampen, også rettet mot fløyte og flagg. Saken er bare den at vi presterte på et så lavt nivå at vi ikke hadde fortjent å slippe unna ustraffet. Det er kjipt å tape, og det preger selvsagt alle involverte negativt. Det er mest læring i suksess, det er faktisk en sannhet i sportens verden. De fleste vinnere har vunnet før. Likevel kan det være greit å få etablert det faktum at vi ikke er Norges beste fotball-lag, uansett kjønn, før vi nå først møter Grei borte og så Stabæk hjemme. Toppnivået er høyt, men vi presterer ikke stabilt nok og med lavt nok bunn-nivå. Ennå.
Det oppstår noen ganger; at man blir bekymret for å mislykkes eller frustrert over ikke å lykkes. Her har vi et utviklingspotensiale både individuelt og kollektivt. Den soliditeten som løfter laget det neste hakket må i stor grad tuftes på å utvikle de mentale ressursene. Mange lag på mange nivåer kjenner seg nok igjen i det. Med på den veien tar vi med oss tre viktige erkjennelser og opplevelser; at vi er i stand til å levere gode prestasjoner, at de gode prestasjonene alltid har vært tuftet på knallhardt arbeid og at livet jaggu går videre når man taper også.
Nå venter bortekamp mot Grei kl.13:00. Det er en vrien gjeng med tøffinger som etter hvert er blitt både vant og komfortable med å gå i krigen for sine poeng. Det blir ikke sambafotball og tikitaka, det blir tøffe dueller og voldsom vilje. Stiller vi ikke opp med de rette instrumentene i denne kampen får vi ikke være med i orkesteret. Det er bare å droppe finkulturen og de vakre symfoniene, i dag må det spilles heavy metal-fotball!
Ny seriekamp står for døren, og Norges minst anerkjente rosablogger skal lirke noen ord ut av en feberbefengt hjerne kvelden før vi får småfint besøk fra Bergen. Jeg lovet jo to ting før seriestart; minst et innlegg før hver serierunde, og å lose damene inn til en sikker 1.-8.plass på tabellen. Begge deler er godt innenfor rekkevidde, og begge deler er veldig påvirket av ketchup-effekten. Når vi først scorer er det full målfest, og når jeg først skriver er det litterær farang.
Her har det vært fotballfri lørdag, slått ihjel med å lage en ordentlig gangsti fra parkeringsplassen ned til hytta på Hitra. Parkeringsplassen er på Hitra den også altså, så det er ikke så stort prosjekt. De som kjenner meg godt vet at det ikke er hver dag jeg legger på duk, og når jeg gikk der oppe i skogen og tuslet med trillebåren slo det meg: noen ganger blir faktisk veien til imens du går. Men til forskjell fra fotballen er aldri de viktigste veiene de du ennå ikke har laget.
I morgen håper jeg mange av mine få lesere finner veien. Altså veien til Dalgård og Byåsen Arena. Så skal vi prøve å finne veien til nettmaskene igjen, og så satser vi på at dette går veien. Åsane er et slagkraftig lag som kan bite godt ifra seg, men det skal ikke være noe i veien for at vi igjen skal kunne stå igjen med 3 poeng.
Men det kommer selvsagt ikke til å komme av seg selv. Vi må være på hugget, treffe på spenningsnivået, la selvtilliten være vårt våpen - og ikke bli en fiende i selvtilfredshetens drakt. Jeg digger dette fotballaget, det er fullt av sjarme og positiv fotball. Men senest forrige helg fikk vi en liten smak av at Mr. Edward Hyde og Dr. Henry Jekyll spilte hver sin omgang. Vi lar Vømmøl Spellmannslag stå for helgas sitat til damene i rødt: "Det e itjnå som kjem tå sæ sjøl!"
Mine damer og herrer! Byåsen Arena, søndag 13:00: Byåsen KF - Åsane.
Kiosk, tak, hyggelige mennesker, masse mål og rock 'n roll! Forhåpentligvis.
PS! Flere enn meg som mener Tarik burde ha sentra eller?
Det ble mye kamptrening på oss denne uka, 120 minutter pluss tillegg faktisk. Men vi endte i det minste opp med et cup-avansement, etter en seier jeg vil driste meg til å påstå var fortjent. Men det var en intens cup-kamp, mot et KIL/Hemne-lag som er i tydelig utvikling. Breiale Strømsvik annonserte jo tidlig at premien var 3.runde-kamp mot Trondheims-Ørn, men der kjørte jaggu NFF ei finte og trakk Stabæk opp av hatten. Det blir en morsom utfordring om tre ukers tid. Heldigvis ble det hjemmekamp, for jeg hørte rykter fra herr Ingebrigtsen nede på Lerkendal at beitemarka på Nadderud var lite å skryte av. Da er det bedre å komme på den knallharde nedslitte kunstgressbanen vår på besøk. Betongdekket på Dalgård skal forøvrig skiftes ut i juli.
Men nok om det, nå er det tilbake til hverdagen og seriespill. Det som er kult med den hverdagen er jo at det er det som er morsomst. Denne helga skal vi på safari i Hedmark. Scandinavian Airlines svever oss ned til Gardermoen før PA minibuss tar over og kjører oss inn i skauen. Kongsvinger har hatt en noe skuffende start på sesongen, og er nok temmelig klare for å skvise 3 poeng ut av oppgjøret mot de oppskrytte serielederne fra Norges moralske hovedstad. De to siste sesongers borteoppgjør mot KIL har begge endt uavgjort for vår del, men vi tar gjerne med oss flere poeng tilbake til Trøndelag lørdag ettermiddag. Skal vi være sikre på det må vi faktisk opp på forrige helgs nivå, for den tabellen i 1.divisjon er lite å støtte seg til før en leverer inn odds-kuppongen. Nå er det viktig å understreke at vi ikke gambler på egne kamper, det der var mer et tips til publikum.
14 spillere har pakket baggen, 2 trenergjøker har pakket sekken og i tillegg har vi sendt et fremskutt støtteapparat på 2 personer inn i de dype skoger med bil allerede fredag kveld. Vi er sultne på poeng, og kommer til å kjøre på for det i morra. Dere der hjemme får nøye dere med å feste blikket til Twitter eller andre nettbaserte oppdateringer og krysse fingrene for oss. Vi skal gi alt!
Så gjenstår det å se hva for noe merkelig som eventuelt skjer på Gjemselunden denne lørdagen. Sist de hadde trønder-besøk ble det tagget på en linjedommer......
Vi har knapt nok rukket å runde av ei fantastisk fotball-helg for vårt vedkommende, før det braker løs igjen; det er klart for cup-fest! Helgas 7-1 seier mot Fart var periodevis noe av det beste vi har sett av Byåsen-laget, et Fart-lag som i dag holdt nullen på bortebane mot Stabæk i nesten 70 minutter. Den cup-kampen endte til slutt med 3-0 seier til gjengen fra Nadderud, og rask hoderegning betyr vel da at vi er 3 mål bedre enn Stabæk. Da skulle vi tro at onsdagens 2.runde-kamp mot KIL/Hemne på Ånesøyan skal bli relativt lett match, tenker jeg.
Men neida..... sånn er ikke fotballen, heldigvis. Det er cup, presset om poengjag kan pakkes unna for 90 minutter, og ingen av aktørene har vel særlig tro på at det blir cupfinale i år heller. Men prestisjen blir med utpå banen, fotballgleden og vinnerviljen, cupfest-humøret og ærgjerrigheten er det også plass til. Lokalderby er lokalderby, selv blant venner og bekjente. 4-0 på hjemmebane i andre serierunde er null verdt, vi skal måle krefter igjen - og damene fra Kyrksæterøra vil gripe sjansen til å hevne seg. Celtic-kopiene har levert sterkt på hjemmebane, og det er ingen grunn til å bygge opp deres underdog-stempel i kommende match.
Vi gleder oss veldig til å komme på Ånesøyan onsdag kveld. Jeg var så heldig å få overvære deres hjemmeseier mot Lyn for noen uker siden - forøvrig et prov på lagets kapasitet - og det var fantastisk stemning og massevis av stolte lokalpatrioter. Hyggelige er dem jaggu også. Så vi føler oss privilegerte som får to turer ut på bygda denne sesongen, og lover å legge alt i potten for å hente nok en seier. Og hva er premien? Jo, vinneren får æren av å bli slått ut av Trondheims-Ørn i neste runde.
Cup er cup, ballen er rund and we play with 2 stoppers and 3 spisses. Ta turen da folkens!
Det ble tap borte mot Lyn forrige helg. I en jevn kamp hvor vi hadde trykket innledningsvis og den siste halvtimen, produserte Lyn akkurat litt mer enn oss, og vi får bare leve med at de stakk av med poengene. Så kan vi selvsagt dvele ved marginer, uheldige avgjørelser fra ulike aktører og andre faktorer vi ikke helt har kontroll på, men la oss heller seg fremover. Vi fortsetter å spille fotball på Byåsen-måten. Og hva er det? Jo, det er å ta vare på ballen, holde den på bakken, kombinere bevegelser og pasningsspill slik at man nærmer seg motstanderens mål ved hjelp av flere trekk. I BKF tar vi aldri snarveien til resultater, vi bygger oss opp steg for steg - som et veletablert angrep som noen ganger ender i scoring og andre ganger renner ut i sanden. Når vi lykkes, så er det fordi vi er blitt så sinnsykt gode at vi ikke kan stoppes, og når vi mislykkes er det fordi vi ikke er helt gode nok ennå.
Men vi skal vokte oss for å bli fanatikere; noen ganger - i løpet av en kamp- skal vi også ta noen snarveier, nettopp for å vise at vi kan variere og være uforutsigbare.Men vi prøver på noe vi har tro på, en fotball som er morsom å se på, og som er morsom å spille. Og det er sinnsykt gledelig å registrere at det foregår over hele fjøla, som når en meget ung kamptropp drar til Tolga for 3.divisjons-kamp og virkelig setter opp spillkombinasjoner og tyner ferdigheten ut av beina.
Som alle lag har vi våre prinsipper, stort sett hentet fra den universelle forståelsen av fotball og servert på en seng av trøndersk fotball-lynne. Vi har ikke faste bevegelser, men ser på situasjoner som oppstår ofte og anerkjenner at de kan løses på flere måter. Hvorfor skribler jeg om dette? Jo, fordi at jeg hadde lyst til å understreke det. Fordi vi tror at dette er rammeverket hvor spillerne utvikler ferdighetene sine, både som individuelle utøvere og som del av et kollektiv. Der hvor vi elsker å vinne, men hvor det å vinne skal være et resultat av at vi lykkes med en fotball som stiller krav til våre tekniske og taktiske ferdigheter.
Vi har ikke tenkt å pole oss til et opprykk, vi har tenkt å spille oss til fremgang. Kall oss romantikere, kall oss naive, men det er i alle fall morsomt å både være en del av og å se på. Hvis fotballag hadde blitt assosiert med musikksjangre, skal vi være jazzmusikere. Akkordene er vedtatt, men hele bandet får lov til å improvisere.
Vi er klare til å ta imot Fart. Alle disse glorifiserende ordene har null verdi om vi ikke anerkjenner at ethvert hus har en kjeller. I kjelleren ligger det duellstyrke, løpskraft, vilje og råskap. Skal vi slå Fart må vi i kjelleren og hente opp dette. Da er fundamentet på plass for å være fotball-romantiker.
Vel møtt!
PS! Det gikk opp for meg at ikke alle hus har kjeller, så det var et sinnsykt dårlig bilde....... men det bærer poenget- vårt hus har i alle fall kjeller.
Forrige helg var vi på mange måter minuttet fra å ha fått en skikkelig pangstart på sesongen resultatmessig. Men ØHIL utlignet med sitt siste nikk på ballen, og to poeng forsvant ut vinduet for vår del. Det er selvsagt bittert, men vi ser at det kun skyldes egen udyktighet og at vi ikke kan skylde på noen andre. Det svinger over de fleste lag resultatmessig, og kun fire poeng skiller de syv øverste lagene i divisjonen. Spådommene om en jevn liga ser altså ut til å ha noe i seg, men det vitner også om at fire serierunder er for lite å basere seg på.
Nå venter Lyn. Det er laget som "står for tur" i manges øyne når det gjelder opprykk til Toppserien, og en veldrevet klubb som har gjort det bra i mange år. Jeg kan si mye pent om både Lyn og folkene som står på oppe på Kringsjå, men det gidder vi ikke på en sådan dag. Kalde fakta er at vi aldri har tatt poeng mot gjengen fra Oslo Vest. "Well, that´s something we have to remedy, isn´t it?" som uncle Argyle sa i Braveheart.
Morgendagens kamp blir et oppgjør mellom to lag med intensjoner om å spille fotball ved hjelp av pasningsspill, og hvor dronningtanken er å angripe. Det er ikke alltid tilfelle, og i så måte kan det bli et riktig så interessant oppgjør på Kringsjå. Skulle du tilfeldigvis befinne deg i Oslo anbefaler jeg denne, med kampstart 13:30. Skulle du sitte igjen hjemme i vårt kjære Nidaros er det bare å lenke seg til Twitter og Facebook og håpe på oppdateringer. Chairman Graffer pleier å oppdatere fra kampene på Facebook-siden Lyn Fotball Damer, og vi skal prøve å komme med resultatservice på Twitter.
Det er ikke så mye annet å melde egentlig..... vi kjører på og teller opp når kampen blåses av.
3 kamper.....
3 seire .....
3x3 poeng = 9 og 1.plass på tabellen.
Og nå; toppkamp... 1.plass mot 2.plass. Tar vi også med at Lyn besøker KIL/Hemne søndag så har vi altså samlet alle de tre øverste lagene i divisjonen i vårt fylket denne helga.
Det er ikke verd mye, det er fjerde serierunde. Fart står med 0 poeng og kan fortsatt rykke opp. Vi er eneste lag med full pott og kan - i alle fall i teorien- rykke ned. Det er da folk sier at det ikke er nå det gjelder, at dette ikke er avgjørende. Jeg har fortalt spillerne våre at det er bullshit. Det er nå det gjelder! De tre poengene som deles ut mot ØHIL på lørdag dukker aldri opp igjen. Skal vi ha dem, må vi ta dem i helga. Og det er jo liksom planen da, men sannsynligvis kommer det oppover en gjeng fra Bærum med en helt annen plan.
Jeg nyter tanken på hvor bra fotball vi spiller når det flyter. Jeg er ikke mindre forfengelig enn at jeg setter umåtelig stor pris på alle de fantastiske tilbakemeldingene folk som ser fotballaget vårt gir. Samtidig skjønner både jeg og spillerne at det ikke er noen ting som vokser rett inn i himmelen. Det kommer til å bli motgang, det vil ikke alltid flyte og gå vår vei. Men samtidig skjønner vi at først og fremst er det vi som kontrollerer dette. For dere som kommer og ser på oss på lørdag, kan jeg garantere at vi kommer til å gi alt for nok en seier. Fordi vi vet at det å gi alt er et krav for å lykkes, og vi vet hvor deilig det er å lykkes.
Det er ikke alltid alle gode ting er 3 - noen ganger er alle gode ting 22. Men vi skal måle oss på prestasjon; evnen til å yte maksimalt og evnen til å lykkes med det vi prøver på. Det er ikke gratis, men det er verd det!
2 serierunder, 2 seire, 6 poeng og bare velstand. Fasiten er den samme både i 1.divisjon, 2.divisjon og 3.divisjon, og vi har kommet veldig godt i gang med årets sesong. Til og med et cup-avansement har det vært plass til. Men vi har ikke oppnådd noe som helst ennå; det er nå det starter.
De fire neste oppgjørene for A-laget inneholder Amazon Grimstad (b), ØHIL (h), Lyn (b) og Fart (h); det jeg har en mistanke om er de fire sterkeste motstanderne på papiret. April ble en god start, men det er i mai vi skal vise hvor langt vi er kommet. Og i Byåsen-leiren er det "Kom mai, du skjønne milde"-stemning - vi glær oss! Vi elsker tanken på å måle krefter, kjempe for poeng og kjenne brusen av scoringer og seire. Vi angriper mai som endorfin-junkier, fulle av sult og forventningsfulle til egne prestasjoner.
På lørdag setter vi oss på et sånt grønt lite fly, sprer vingene, og svever avgårde til det blide sørland. Jeg kunne ha kommet med påstander om at vi skal stjele med oss det vi kan av både poeng og D-vitaminer på det to dager lange oppholdet, men jaggu har ikke vårsola dukka opp i Trøndelagen også. Men likevel skal det bli greit å ankomme Grimstad lørdag ettermiddag, og få en god dags forberedelse før det braker løs på Levermyr søndag kl.16:15. Det går for øvrig rykter om at våre venner i Amazon Grimstad streamer kampen på Facebook, hvilket vel gleder BKF-familien som sitter spent hjemme i stua.
Fjoråret ble første møte med damene fra Grimstad. Hjemme på Dalgård slo vi til med en overbevisende 6-1 seier, og i returoppgjøret endte det målløst i en kamp hvor vi neppe hadde truffet havet fra en oljeplattform. Årets Amazon-utgave er betydelig sterkere. De har fått inn rutinerte og profilerte spillere i alle ledd, og plutselig hviskes det om opprykk i klubben som i fjor brukte siste serierunde på å berge plassen. Vi møtte Amazon i finalen av årets Lyn-turnering, og vant komfortabelt. Men de har styrket stallen ytterligere siden den gang, og coach Egeli har fått mer tid med laget, så dette blir en skikkelig styrkeprøve.
Så når vi setter oss på flyet til Kjevik lørdag klokken 16:00, er det nok en gang en motivert, sulten gjeng som skal ut og reise, og alle vet hvilket nivå vi er i stand til å prestere på. Så er det opp til de 14 spillerne og 2 trenerne og sørge for at seiersrekken forlenges, dere andre får følge med på fjæsbok, instasnap, twitstagram og alt det der. Jeg regner med at unge Ramstad sørger for å holde Trøndelag oppdatert.
Målfest i Porsgrunn i serieåpningen, og tre vel fortjente poeng ble med hjem til Nidaros. Kampen ble en veldig åpen affære, med mange målsjanser og spill som bølget frem og tilbake. Fire mål på bortebane viser at vi har tatt vare på scoringsteften vi avsluttet med i fjor, noe som må være populært blant de som har tenkt seg på kamp på Byåsen Arena. I 2. serierunde spår jeg et litt tettere og mer velorganisert oppgjør, hvor man må kjempe hardere for å tilrive seg sårt tiltrengt rom offensivt. Begge lagene har full pott etter første kamp, og det første lokalderbyet i toppfotballen på kvinnesiden på flere år bør vekke interesse hos den fotballinteresserte trønder.
Nå er det altså klart for årets første hjemmekamp, og hvilken fantastisk ramme det blir. KIL/Hemne trosset alle eksperttips i fjor høst, og viste igjen at kvinnefotballen i Trøndelag holder et meget bra nivå når de fortjent vant kvalifiseringen. Det fulgte de opp med å slå Fløya hjemme forrige helg, et lag vi tok 0 poeng fra i fjor. Så den som tror at dette blir en enkel seier for våre damer blir fort overrasket lørdag formiddag. Det er altså klart for lokalderby. Ikke mellom rivaler eller fiender, men mellom to klubber som har respekt for hverandre, men likevel veldig gjerne vil påføre hverandre årets første tap. Så skal i alle fall vi håpe at KIL/Hemne gjør det bra resten av sesongen.
Troppen som representerer klubben vår i 1.divisjon dette året finner dere her. Det er en samling med spillere vi er stolte av, og som vi vet har det som skal til for å skape øyeblikk for minnet ute på banen. Hver eneste kamp er en slik mulighet, og vi går igjen til verket for å kaste glans over den røde trøya. Så håper jeg at også publikum finner veien til Dalgård. Det kommer garantert en større horde over fjellet fra Kyrksæterøra, så vi trenger den støtte vi kan få.
Vel møtt!
PS! På søndag er det serieåpning i 2.divisjon. Da møter vi Nidelv på bortebane kl.16:00. Nidelv venter også besøk fra oss kommende onsdag, når første runde i cupen går av stabelen.
Det gikk da plutselig opp for meg at jeg hadde en blogg - vitterligen sist oppdatert i april 2014. Det har rent mye vann ut i Trondheimsfjorden siden den gang, og vi har hatt det mye gøy på fotballbanen. Nå står en ny sesong for døra; vår tredje i landets nest høyeste divisjon. Debutsesongen endte på 6.plass, og i fjor klatret vi opp til en 3.plass på sluttabellen. Jeg registrerer at forventningen er høye til at BKF i år skal være med helt i toppen. For selvsagt leser vi tabell-tips. Den som sier at man ikke gjør det lyver. Jeg leser riktignok ikke tabellen så ofte underveis i sesongen, men tabell-tips er morsomt.
De har nok kost seg nede i Lyn-huset på Kringsjå når tips om at Amazon og Byåsen skulle yppe seg tok fokus bort fra deres favoritt-stempel, selv om de røk på et par opprykks-tips nå i sluttfasen av spekuleringen fra ymse trofaste følgere av idretten vår. For vår del tar vi selvsagt alle tips med knusende ro, men det at noen på en annen kant av landet har trua på oss betyr i alle fall at vi har gjort et og annet bra de siste årene. I fjor ble vi forøvrig tippet på sisteplass av en middels stor Oslo-avis som kaller seg Dagbladet. Jeg skal ikke begi meg ut på noe tabell-tips. Faktum er at det er klin umulig, og at mye tyder på at årets 1.divisjon blir jevnere enn på lenge. Det betyr også at vi kanskje for en gangs skyld ikke får et eller to lag som skillers seg markant fra de andre allerede tidlig i sesongen. Så dere skal få mitt tips om Byåsen; vi havner fra 1.- til 8.-plass et sted. Det er ekspert-tipset sitt det. Og husk: du leste det først her.
Så mye spiller inn i løpet av sesongen; flaks/uflaks, flyt/motgang, stang inn/stang ut, offside, straffespark, skader, spillerstreik, uklokt laguttak og you name it. Det vi er fullstendig klar over på Dalgård, er at vi er i stand til å slå hvem som helst. Det det derimot er stor usikkerhet knyttet til, er hvor mange blogginnlegg det kommer fra undertegnede. Jeg har lyst til å love minst et mellom hver serierunde, og det burde jeg vel strengt tatt også. Heldigvis er det lettere å love bort en gjeng med motiverte damer som kommer til å gi alt for 3 poeng allerede i dagens serieåpning borte mot Urædd. Skitt, jeg gjør det; det kommer minst et innlegg på bloggen mellom hver serierunde. Man kan like gjerne sikte høyt.
Serieåpningen vår i Porsgrunn vises dessverre ikke på NRK, så alt jeg kan bidra med der er Twitter-oppdateringer fra @byaasenkf. Så håper jeg å se igjen så mange som mulig av mine fotball-venner allerede neste helg, når første hjemmekamp går av stabelen. Inntil videre avslutter jeg med å repetere mitt favoritt seriestart-dikt:
