Slapp reggea

Det er ikke bra å være kjapp
Da må du gå tilbake og ta om der det glapp,
Tør du ikke ta det fritt
Blir livet bare sort og litt hvitt

Fotball er følelser, og følelser kommer gjerne i sort-hvitt. Vi som lever i denne gruppa opplever det de fleste fotballag nok opplever ukentlig - selvfølelsen gjenspeiler forrige serierundes resultater. Tilbakemeldingene fra omverdenen understreker og forsterker dette; vi er fantastisk gode, vi er for tafatte, vi er opprykkskandidater, vi er i en bølgedal. Etter tap mot Åsane og Grei griper Trond Viggo mikrofonen og pøser på med Slapp reggea, og det er fristende å stemme i refrenget;

Orker ikke, gidder ikke passer mæ'kke, raker ræ'kke
vikke, hakke, måkke, skakke, fåkke, bøkke, takke, tøkke

Det er selvpålagt forbud mot unnskyldninger. Å tape fotballkamper skal ikke utløse stirrekonkurranse versus motløsheten, det skal vekke villdyret som med såret stolthet raser av revansjelyst. Vi viste oss fra en mye bedre side mot Stabæk i midtuka, og det er det vi må bygge videre når Bossekop kommer på besøk søndag. Vi skal reise oss, og vet at suksessfaktorene er de samme som alltid; ærlig og knallhardt arbeid. Det holder ikke med Slapp reggea, heldigvis er neste spor på Trond Viggo-CDen min Tramp på en smurf. Kjør!

Heavy metal!

God morgen, Groruddalen!

Porteføljen med mer eller mindre intetsigende blogginnlegg fra coach Strømsvik holdt på å få seg et alvorlig skudd for baugen denne gang. Ved touchdown Gardermoen var det ennå ikke lirket frem noen velvalgte gloser, men så viser det seg at det faktisk er mulig å blogge fra mobilen. Synes John Arne Riise skal begynne å se seg litt over skuldra nå, for Blogville, US&A er i ferd med å få seg en ny sheriff....

Neste steg nå i min korttenkte langsiktige plan er å begynne med produktplassering. Etter hvert skal trenergjerningen bare være en bi-geskjeft, noe å falle tilbake på dersom jeg får skrivesperre. Nå har jeg i utgangspunktet ikke sjekka kontrakten min med president Selbo i BKF, men sånn rent prinsipielt er det ikke den ting jeg ikke er villig til å snakke varmt om i jakten på kjendisstatus og en mulighet til å få en "hjemme hos"-reportasje med Dorthe Skappel. If you can't beat them: join'em!

Så over til sport: vi tapte mot Åsane. Det hadde vi ikke trengt å gjøre, om en ser det i retroperspektiv. Det var mange frustrasjoner og forklaringer etter den kampen, også rettet mot fløyte og flagg. Saken er bare den at vi presterte på et så lavt nivå at vi ikke hadde fortjent å slippe unna ustraffet. Det er kjipt å tape, og det preger selvsagt alle involverte negativt. Det er mest læring i suksess, det er faktisk en sannhet i sportens verden. De fleste vinnere har vunnet før. Likevel kan det være greit å få etablert det faktum at vi ikke er Norges beste fotball-lag, uansett kjønn, før vi nå først møter Grei borte og så Stabæk hjemme. Toppnivået er høyt, men vi presterer ikke stabilt nok og med lavt nok bunn-nivå. Ennå.

Det oppstår noen ganger; at man blir bekymret for å mislykkes eller frustrert over ikke å lykkes. Her har vi et utviklingspotensiale både individuelt og kollektivt. Den soliditeten som løfter laget det neste hakket må i stor grad tuftes på å utvikle de mentale ressursene. Mange lag på mange nivåer kjenner seg nok igjen i det. Med på den veien tar vi med oss tre viktige erkjennelser og opplevelser; at vi er i stand til å levere gode prestasjoner, at de gode prestasjonene alltid har vært tuftet på knallhardt arbeid og at livet jaggu går videre når man taper også.

Nå venter bortekamp mot Grei kl.13:00. Det er en vrien gjeng med tøffinger som etter hvert er blitt både vant og komfortable med å gå i krigen for sine poeng. Det blir ikke sambafotball og tikitaka, det blir tøffe dueller og voldsom vilje. Stiller vi ikke opp med de rette instrumentene i denne kampen får vi ikke være med i orkesteret. Det er bare å droppe finkulturen og de vakre symfoniene, i dag må det spilles heavy metal-fotball!

My way!

Ny seriekamp står for døren, og Norges minst anerkjente rosablogger skal lirke noen ord ut av en feberbefengt hjerne kvelden før vi får småfint besøk fra Bergen. Jeg lovet jo to ting før seriestart; minst et innlegg før hver serierunde, og å lose damene inn til en sikker 1.-8.plass på tabellen. Begge deler er godt innenfor rekkevidde, og begge deler er veldig påvirket av ketchup-effekten. Når vi først scorer er det full målfest, og når jeg først skriver er det litterær farang.

Her har det vært fotballfri lørdag, slått ihjel med å lage en ordentlig gangsti fra parkeringsplassen ned til hytta på Hitra. Parkeringsplassen er på Hitra den også altså, så det er ikke så stort prosjekt. De som kjenner meg godt vet at det ikke er hver dag jeg legger på duk, og når jeg gikk der oppe i skogen og tuslet med trillebåren slo det meg: noen ganger blir faktisk veien til imens du går. Men til forskjell fra fotballen er aldri de viktigste veiene de du ennå ikke har laget.

I morgen håper jeg mange av mine få lesere finner veien. Altså veien til Dalgård og Byåsen Arena. Så  skal vi prøve å finne veien til nettmaskene igjen, og så satser vi på at dette går veien. Åsane er et slagkraftig lag som kan bite godt ifra seg, men det skal ikke være noe i veien for at vi igjen skal kunne stå igjen med 3 poeng.

Men det kommer selvsagt ikke til å komme av seg selv. Vi må være på hugget, treffe på spenningsnivået, la selvtilliten være vårt våpen - og ikke bli en fiende i selvtilfredshetens drakt. Jeg digger dette fotballaget, det er fullt av sjarme og positiv fotball. Men senest forrige helg fikk vi en liten smak av at Mr. Edward Hyde og Dr. Henry Jekyll spilte hver sin omgang. Vi lar Vømmøl Spellmannslag stå for helgas sitat til damene i rødt: "Det e itjnå som kjem tå sæ sjøl!"

Mine damer og herrer! Byåsen Arena, søndag 13:00: Byåsen KF - Åsane.
Kiosk, tak, hyggelige mennesker, masse mål og rock 'n roll! Forhåpentligvis.

PS! Flere enn meg som mener Tarik burde ha sentra eller?

Jakttur i de dype skoger

Det ble mye kamptrening på oss denne uka, 120 minutter pluss tillegg faktisk. Men vi endte i det minste opp med et cup-avansement, etter en seier jeg vil driste meg til å påstå var fortjent. Men det var en intens cup-kamp, mot et KIL/Hemne-lag som er i tydelig utvikling. Breiale Strømsvik annonserte jo tidlig at premien var 3.runde-kamp mot Trondheims-Ørn, men der kjørte jaggu NFF ei finte og trakk Stabæk opp av hatten. Det blir en morsom utfordring om tre ukers tid. Heldigvis ble det hjemmekamp, for jeg hørte rykter fra herr Ingebrigtsen nede på Lerkendal at beitemarka på Nadderud var lite å skryte av. Da er det bedre å komme på den knallharde nedslitte kunstgressbanen vår på besøk. Betongdekket på Dalgård skal forøvrig skiftes ut i juli.

Men nok om det, nå er det tilbake til hverdagen og seriespill. Det som er kult med den hverdagen er jo at det er det som er morsomst. Denne helga skal vi på safari i Hedmark. Scandinavian Airlines svever oss ned til Gardermoen før PA minibuss tar over og kjører oss inn i skauen. Kongsvinger har hatt en noe skuffende start på sesongen, og er nok temmelig klare for å skvise 3 poeng ut av oppgjøret mot de oppskrytte serielederne fra Norges moralske hovedstad. De to siste sesongers borteoppgjør mot KIL har begge endt uavgjort for vår del, men vi tar gjerne med oss flere poeng tilbake til Trøndelag lørdag ettermiddag. Skal vi være sikre på det må vi faktisk opp på forrige helgs nivå, for den tabellen i 1.divisjon er lite å støtte seg til før en leverer inn odds-kuppongen. Nå er det viktig å understreke at vi ikke gambler på egne kamper, det der var mer et tips til publikum.

14 spillere har pakket baggen, 2 trenergjøker har pakket sekken og i tillegg har vi sendt et fremskutt støtteapparat på 2 personer inn i de dype skoger med bil allerede fredag kveld. Vi er sultne på poeng, og kommer til å kjøre på for det i morra. Dere der hjemme får nøye dere med å feste blikket til Twitter eller andre nettbaserte oppdateringer og krysse fingrene for oss. Vi skal gi alt!

Så gjenstår det å se hva for noe merkelig som eventuelt skjer på Gjemselunden denne lørdagen. Sist de hadde trønder-besøk ble det tagget på en linjedommer......