Her har det vært fotballfri lørdag, slått ihjel med å lage en ordentlig gangsti fra parkeringsplassen ned til hytta på Hitra. Parkeringsplassen er på Hitra den også altså, så det er ikke så stort prosjekt. De som kjenner meg godt vet at det ikke er hver dag jeg legger på duk, og når jeg gikk der oppe i skogen og tuslet med trillebåren slo det meg: noen ganger blir faktisk veien til imens du går. Men til forskjell fra fotballen er aldri de viktigste veiene de du ennå ikke har laget.
I morgen håper jeg mange av mine få lesere finner veien. Altså veien til Dalgård og Byåsen Arena. Så skal vi prøve å finne veien til nettmaskene igjen, og så satser vi på at dette går veien. Åsane er et slagkraftig lag som kan bite godt ifra seg, men det skal ikke være noe i veien for at vi igjen skal kunne stå igjen med 3 poeng.
Men det kommer selvsagt ikke til å komme av seg selv. Vi må være på hugget, treffe på spenningsnivået, la selvtilliten være vårt våpen - og ikke bli en fiende i selvtilfredshetens drakt. Jeg digger dette fotballaget, det er fullt av sjarme og positiv fotball. Men senest forrige helg fikk vi en liten smak av at Mr. Edward Hyde og Dr. Henry Jekyll spilte hver sin omgang. Vi lar Vømmøl Spellmannslag stå for helgas sitat til damene i rødt: "Det e itjnå som kjem tå sæ sjøl!"
Mine damer og herrer! Byåsen Arena, søndag 13:00: Byåsen KF - Åsane.
Kiosk, tak, hyggelige mennesker, masse mål og rock 'n roll! Forhåpentligvis.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar