lørdag 17. juni 2017

Heavy metal!

God morgen, Groruddalen!

Porteføljen med mer eller mindre intetsigende blogginnlegg fra coach Strømsvik holdt på å få seg et alvorlig skudd for baugen denne gang. Ved touchdown Gardermoen var det ennå ikke lirket frem noen velvalgte gloser, men så viser det seg at det faktisk er mulig å blogge fra mobilen. Synes John Arne Riise skal begynne å se seg litt over skuldra nå, for Blogville, US&A er i ferd med å få seg en ny sheriff....

Neste steg nå i min korttenkte langsiktige plan er å begynne med produktplassering. Etter hvert skal trenergjerningen bare være en bi-geskjeft, noe å falle tilbake på dersom jeg får skrivesperre. Nå har jeg i utgangspunktet ikke sjekka kontrakten min med president Selbo i BKF, men sånn rent prinsipielt er det ikke den ting jeg ikke er villig til å snakke varmt om i jakten på kjendisstatus og en mulighet til å få en "hjemme hos"-reportasje med Dorthe Skappel. If you can't beat them: join'em!

Så over til sport: vi tapte mot Åsane. Det hadde vi ikke trengt å gjøre, om en ser det i retroperspektiv. Det var mange frustrasjoner og forklaringer etter den kampen, også rettet mot fløyte og flagg. Saken er bare den at vi presterte på et så lavt nivå at vi ikke hadde fortjent å slippe unna ustraffet. Det er kjipt å tape, og det preger selvsagt alle involverte negativt. Det er mest læring i suksess, det er faktisk en sannhet i sportens verden. De fleste vinnere har vunnet før. Likevel kan det være greit å få etablert det faktum at vi ikke er Norges beste fotball-lag, uansett kjønn, før vi nå først møter Grei borte og så Stabæk hjemme. Toppnivået er høyt, men vi presterer ikke stabilt nok og med lavt nok bunn-nivå. Ennå.

Det oppstår noen ganger; at man blir bekymret for å mislykkes eller frustrert over ikke å lykkes. Her har vi et utviklingspotensiale både individuelt og kollektivt. Den soliditeten som løfter laget det neste hakket må i stor grad tuftes på å utvikle de mentale ressursene. Mange lag på mange nivåer kjenner seg nok igjen i det. Med på den veien tar vi med oss tre viktige erkjennelser og opplevelser; at vi er i stand til å levere gode prestasjoner, at de gode prestasjonene alltid har vært tuftet på knallhardt arbeid og at livet jaggu går videre når man taper også.

Nå venter bortekamp mot Grei kl.13:00. Det er en vrien gjeng med tøffinger som etter hvert er blitt både vant og komfortable med å gå i krigen for sine poeng. Det blir ikke sambafotball og tikitaka, det blir tøffe dueller og voldsom vilje. Stiller vi ikke opp med de rette instrumentene i denne kampen får vi ikke være med i orkesteret. Det er bare å droppe finkulturen og de vakre symfoniene, i dag må det spilles heavy metal-fotball!


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar